BARNEHAGEPROPAGANDA DEGRADERER FORELDRE

Jeg kommer stadig over undersøkelser her og undersøkelser der som sier alt mulig om hvorvidt barn lærer språk fortere i barnehage eller ikke, eller om de er mer rustet for skolen eller ikke alt ettersom de har vært i barnehage eller hjemme.

Hva er formålet med alle disse undersøkelsene?
Er det å reklamere for barnehage sånn at foreldre ikke skal ha dårlig samvittighet for å sende ungen sin dit? Er det derfor noen undersøkelser hevder å bevise at barnehage er det aller beste for barn? Er det bare propaganda? Og er det sånn at foreldre legger diverse undersøkelser til grunn for hvorvidt de sender ungen i barnehage eller ikke? Tror foreldre at de ikke er kompetente nok til å ta seg av barna sine og sørge for at de «lærer det de skal»? – I en alder av ett år, to år, tre år osv?

Vi leste ikke en eneste undersøkelse. Valget om å ha barna hjemme var egentlig ikke noe vi snakket om. Det var underforstått. Jeg spurte min tilkommende om hva hans holdning til det var før vi giftet oss, og han syntes det ville være fint hvis barna kunne være hjemme. Så da var den saken ferdig snakka. Vi var enige. Så giftet vi oss og fikk 8 barn.

Som de fleste som leser bloggen min vet, så har jeg valgt å være hjemme på heltid, noe jeg har gjort nå i over 18 år. Jeg synes faktisk at barna blir tidlig nok kastet ut i verden når de begynner på skolen. Holder det ikke å begynne der da? Det trenger ikke å være noe stress at barna MÅ i barnehage, har jeg alltid tenkt.

Hva er det barna MÅ i barnehagen for å lære som de ikke kan lære hjemme?
Jeg synes det er veldig overdimensjonerte grunner til hvorfor de må i barnehagen. Nesten som om de ikke utvikler seg normalt hvis de ikke er innom barnehagen på ett eller annet tidspunkt.

Er det ingen som ikke er redde for at barnet ikke skal utvikle seg normalt dersom barnet ikke er hjemme nok til at grunnleggende faktorer som trygghet og ro som de kun kan få hjemme ikke er dekket? Dette har jeg ikke registrert at barnehageforkjempere bekymrer seg for.

Jeg må innrømme at jeg blir provosert av diverse propaganda som sier at barn har det best i barnehage, og at barn i barnehage lærer å snakke tidligere. Javel? Hva så om noen lærer å snakke noen måneder tidligere enn hvis han ikke var i barnehagen? Og hvordan skal man egentlig vite om han ikke hadde begynt å snakke da han gjorde det uansett om han hadde vært hjemme eller i barnehagen? Det og masse annet kan man jo ikke vite, for du kan jo ikke ha det samme barnet både i barnehagen og ikke i barnehagen!

I min egen barneflokk, har noen vært veldig tidlig ute og noen litt senere. Begge deler helt normalt.

Man kan ikke si «Barn har det best i barnehagen»  like lite som man kan si «Barn har det best hjemme». For det kommer helt an på hjemmesituasjonen. Alle barn har det ikke best hjemme, og barn kan lære like mye hjemme som i barnehagen.
Man skal ikke undervurdere barnas egen evne til å lære seg ting. De er supersmarte og er nysgjerrige av natur.

Kanskje barnehagebarn lærer seg å snakke tidligere (hvis det er slik det er da) fordi de ikke har noen der som forstår dem og kan lese dem slik som foreldrene kan? Og er ikke det en god trygghet at noen alltid forstår dem? De vil jo lære seg å snakke før eller siden (de aller fleste i alle fall).  Det er viktigere å få på plass denne tryggheten enn at barn begynner å snakke så tidlig som mulig.
Alle våre barn har begynt å snakke i helt normal alder (noen veldig tidlig og noen senere) og ingen av dem har gått i barnehage.

Alle barn har det ikke best hjemme dersom foreldrene er psykisk ustabile og ikke har mulighet til å imøtekomme barnets behov. Da er barnehagen et superbra tilbud og burde bare strekke seg etter å bli bedre.

Det med at barn lærer mer i barnehagen er jo bare løst snakk. Det kommer jo an på så mye.

Vår 2. klassing kunne lese før han begynte på skolen og han har ikke har gått i barnehagen. 4-åringen kan alle bokstavene i alfabetet og har så smått begynt å lese litt. Han begynner på skolen i 2018.
Og hvorfor er det så mange skolebarn som sliter med lesing hvis de har lært så mye i barnehagen og skal ha et forsprang i skolen fordi de har gått i barnehagen?
Det henger jo ikke på greip?
Alle våre skolebarn har klart å tilpasse seg en skolehverdag helt uten å ha gått i barnehage!

Jeg tror de fleste barn som er i barnehagen har det morsomt der. Det er masse å gjøre og mange å være sammen med. Og jeg tror ikke at de lider eller ikke utvikler seg normalt fordi de ikke er hjemme. Det ville vært for enkelt å påstå det, for det kommer jo an på så mye.
Men det samme gjelder andre veien. Barn som er hjemme går jo ikke å kjeder seg hele dagen. De finner jo på noe. Jeg kan jo bare snakke for meg og mine, men våre barn er kreative og finner på masse rart når de har vært og er hjemme. De utvikler seg og undersøker ting og tang i sitt tempo og har meg i umiddelbar nærhet til å korrigere, undervise, rettlede og kose.

Jeg må få understreke at jeg ikke er imot barnehager eller at de fleste sender barna sine i barnehage. Det jeg ikke liker, er propaganda som skal få foreldre til å tro at barna deres BØR gå i barnehage for å ha normal utvikling. Dette synes jeg degraderer foreldre (og barna selv). Jeg liker heller ikke at det settes press på kvinner om å komme seg ut i jobb så fort som mulig.
Jeg hører aldri om noen som føler seg presset til å være hjemme med barna. Men, derimot hører jeg mange som føler seg presset til å begynne å jobbe når barnet er ett år, senest. Man burde ikke føle press på å måtte sende barnet i barnehagen så tidlig om ett år! Det er egentlig hjerteskjærende.

Jeg har lest at i Sverige, så er det slik at dersom du er arbeidsledig, forventes det at du har omsorgen for barnet ditt selv og at du mister retten til barnehage. Det sammen dersom du er i foreldrepermisjon og har et eldre barn som er i barnehage, – da mister du retten til barnehage ettersom du er tilgjengelig til å ta vare på barnet ditt selv. Dette signaliserer jo at du burde så sant du har mulighet, ha barnet i hjemmet og ikke i barnehage. Jeg ble veldig overrasket da jeg leste dette i boken «Tiden med barn»  men jeg synes at det gir foreldre et signal om at de er de beste for barna sine og at barna burde være hjemme så langt det er mulig.

Søknadsfristen til å søke barna inn i barnehage er gått, og jeg har ikke søkt om noe barnehageplass i år heller. Vi skal kose oss og lære masse sammen. De to brødrene har godt av å tilbringe masse tid med hverandre. Dette har jeg gjort i 18 år og kommer til å ha barn hjemme noen få år til og det gleder jeg meg over.

I denne undersøkelsen kommer det frem at «kvaliteten på barnehagetilbudet som tilbys, er avgjørende for barnas utvikling. Det ser imidlertid ikke ut til at deltakelse selv i gode barnehager er bedre for barnas sosiale utvikling enn å bli passet av foreldrene.»