LA OSS TA EN PRAT OM LEKSER

Da jeg var liten hadde jeg lekser, barna våre har lekser, og barn bør for alltid ha lekser. Lekser er bra. Lekser gjør at man lærer mye. Jo mer lekser jo bedre.
Eller?
Jeg har nå hatt barn i skolen endel år, og to av barna går på videregående nå. Jeg har gjort meg noen erfaringer og noen tanker angående lekser.
(Jeg har barn som sliter på skolen og jeg har barn som opplever skolen som en lek.)
Her er noen påstander om lekser:

Lekser er kjedelig.
Lekser stjeler familietid.
Lekser fører til krangling.
Lekser stjeler fritid.
Lekser kan ta lang tid.
Lekser stjeler tid til å undersøke andre ting.

Lekser kan også være veldig positivt og lærerikt. Det er jo ikke enten eller. Men jeg tror mange foreldre kan kjenne igjen noen av påstandene over.

Lekser er ikke alfa og omega!
Barna har en forholdsvis lang dag på skolen. De kan ikke si seg ferdig med skolen når de er ferdige. Nei, for da må de hjem å gjøre lekser! Kanskje tar de seg litt mat, og slapper av litt, leker litt med telefonen der de har kontakt med vennene sine.
Men så må de gjøre lekser. Og ble de ikke ferdig med leksene før treninga, ja så må de jobbe litt til etterpå.

Skal det ikke være lov å ha tid til å ikke ha noe å gjøre?
Jeg blir helt stresset på deres vegne. Og mine vegne egentlig også, for hvem er det som ofte må mase om lekser? Jo, det er foreldrene. Ikke alltid selvfølgelig, men jeg tror at mange kjenner seg igjen i at de må mase om lekser noen ganger.
Jeg har hørt på foreldremøter om barn som hater lekser, som griner når foreldrene kommer drassende med skolebøkene.
Ærlig talt, legg da bort de bøkene!!

Men vi foreldre er pliktoppfyllende. Vi gjør jobben vår vi, med å få gjort de leksene. Koste hva det koste vil. Vi vil jo ikke at skolen skal tro at vi ikke gjør jobben vår!

Det er jo også mange barn som bare leker seg gjennom leksene på null komma niks. Men disse barna ville kanskje vært skoleflinke uansett eller?
Og de barna som sliter med lekser, kanskje har best av å ha fri når skoledagen er over? Hvor effektivt er det egentlig med lekser for disse barna? Kan det hende at leksene bare trøtter dem enda mer når det gjelder skole og gjør at de får det helt opp i halsen? Er det meningen at det skal skje? Nei så klart ikke. Men skjer det? Ja, det tror jeg.

Jeg sender bare ut noen tanker sånn at flere kan begynne å tenke på om lekser egentlig er til det beste for barnet.

Lærer barn mindre hvis de ikke har lekser? Jeg tror ikke det faktisk.
Mange barn gjør lekser for at læreren ikke skal bli sur og at de ikke skal oppleve ydmykelse på skolen dersom de ikke har gjort lekser. De gjør lekser for å ikke få anmerkning.
Jeg synes ikke noe av dette er gode motiver for å gjøre lekser.
Egentlig er det litt som å degradere elevene. Vi sier at den eneste måten å få deg til å lære noe på, er å tvinge deg, gi deg anmerkning og straff dersom du ikke gjør lekser.

Her er noe som ikke er nytt i det hele tatt, men kanskje nytt for noen: Barn er nysgjerrige av natur og de ønsker å lære og de finner ut av problemstillinger når de trenger det. Dette er noe jeg har fått veldig stor forståelse for i hjemmeundervisningsmiljøet. Noen familier driver unschooling. Uff, hva er det? Har barna ikke skole, har de ikke regler og grenser og LEKSER??? Hva blir det av de barna?
Flere universiteter foretrekker hjemmeunderviste barn, fordi disse barna ligger ofte flere skritt foran og de har stor evne til å lære og til innhente informasjon og til å løse oppgaver og problemstillinger. De er flinke til å lære og tenke selv. Selvfølgelig er mange skolerte barn også det, men det er veldig gode statistikker for hjemmeunderviste barn.

Mye av skolekulturen degraderer elevene og sier indirekte at det er EN måte å lære på og det er å gjøre det læreren sier. Vi foreldrene er en forlenget arm av skolen som på hjemmebane fortsetter å få barna til å gjøre oppgavene i boka.

Jeg har nå, gjennom min erfaring etter å ha hatt hjemmeskole et snaut år, og gjennom nyervervet kunnskap angående barn og læring, og gjennom å lytte til foreldre som har hjemmeundervisning og til og med unschooling, blitt åpen for at det er vi foreldrene som må ta styringa når det gjelder våre barn.

Dette er absolutt ikke et angrep på lærere. Jeg har stor respekt for dem. Men, de er jo også i dette systemet og gjør bare jobben sin. Jeg opplever de fleste lærere som veldig fleksible når det gjelder elevene. De vil ikke at elevene skal brenne seg ut, men ønsker å legge tilrette sånn at alt er overkommelig for dem.
Det er her vi foreldre også må komme inn. Vi MÅ si ifra når noe ikke fungerer. Når det er for mye, for kjedelig, for lite eller for lett. Dette sier lærerne også.

En dag lot jeg barna droppe lekser. Jeg tør jo neste ikke å si det høyt. De kom hjem med stjerne i øynene fordi det var så fint vær og de hadde nye sykler og de ville dra på sykkeltur til bestemor.
Der og da ville jeg ikke drepe gleden deres og jeg visste at hvis de måtte gjøre lekser først, så ville de ikke rekke å dra til bestermor mens det var så strålende vær. Jeg lot dem dra på sykkeltur og de hadde en kjempefin dag, og turen ble litt lengre enn planlagt. Det ble ikke gjort lekser akkurat denne dagen.
Jeg syntes at det var riktig prioritering.

Det finnes eksempler på skoler som ikke gir lekser og som har økte positive resultater. Da må det jo være lurt å se litt nærmere på dette?! (F.eks Finland)

Hvorfor skal man ha lekser?
Er det fordi man ikke rekker å gå igjennom pensumet på skolen? Da må man kanskje gjøre noe med pensumet eller effektivisere undervisningen eller noe sånt?

Jeg er så vant til lekser at det er vanskelig å forestille seg hverdagen uten det. Det er også litt fint å ha et innblikk i hva barna gjør på skolen, men det kan man jo også bare spørre dem om. Jeg skulle heller gjerne tatt med barnet å gått en tur i skogen og hatt en god samtale enn å gjøre lekser noen ganger. Selv har jeg altså litt delte meninger ang. lekser. Det er nok fordi jeg har mange forskjellige barn som angriper lekser litt forskjellig.

Lekser har ikke stor effekt

Denne rektoren har ikke gitt lekser på 12 år

Følg gjerne bloggen på Facebook!