Hva gjør jeg og småguttene på dagtid?

Jeg vil skrive litt om hva jeg og de to småguttene gjør hjemme på dagtid når de andre er på skolen. Er vi mye ute og treffer andre? Gjør vi noe hobbygreier? Hva driver vi egentlig med?

Vi gjør bare akkurat det som faller oss inn. Vi ser på Ninja Turtles, som er en stor favoritt for tiden. Vi lager gjerne pannekaker hvis vi har lyst på det. Vi koser veldig mye. Sånn ordentlig koser altså, der vi sitter tett sammen og klemmer.

Jeg har jo enormt mye husarbeid å gjøre, så jeg er jo nødt til å bruke mye tid på det. Guttene har godt selskap i hverandre og jeg jobber så fort jeg kan for å rekke så mye som mulig.
Jeg skifter på senger, støvsuger, rydder, sorterer leker, tømmer og setter igang oppvaskmaskinen, rydder og vasker kjøkkenet, badene, vasker og bretter tøy etc. Guttene er gjerne med på det jeg gjør, eller leker i nærheten av meg.
Men, plutselig vil jo guttene ut og da gjør vi det. Brått kan vi være ut i et par timer sånn spontant. Da går vi tur i nærområdet og leker og koser oss. Vi er også mye i hagen. Vi har ikke inngjerdet tomt, så jeg må følge med hele tiden. Jeg ønsker meg inngjerdet tomt!!!
Vi har stor boltreplass i hagen. Der er det trampoline, lekestue, sandkasse, huske og en stor stein som de liker å klatre på, samt mye gress.

Vi har et vakkert nærmiljø som vi tilbringer mye tid i!

Vi pleier ikke å treffe andre på dagen. Det har jeg ofte ikke tid til. Mye tid går også til å gjøre ærend som å handle eller hente barn på skolen. Da er småguttene med meg, eller de er hjemme med pappaen som jobber hjemmefra.
Før traff jeg oftere andre mammaer med barn på dagtid. Da hadde jeg mer tid til det. Det har jeg ikke nå. Det går i ett. Men likevel så hender det at vi besøker noen. Vi har ikke så stort behov for å dra å treffe andre heller, da barna har mye glede i hverandre. Dagen hjemme før skolebarna kommer tilbake er heller ikke så lang. Egentlig går det veldig fort, så det å være bare oss de timene er bare deilig.

Jeg får jo aldri gjort alt husarbeidet jeg må gjøre. De store barna er flinke til å hjelpe til. Jeg orker jo ikke å vaske hele dagen heller, jeg vil også gjøre morsomme ting, som å male møbler og å pusse opp. Jeg gjør gjerne det hvis minstemann tar seg en lur.

Jeg nyter å være sammen med barna. Selv om jeg gjør mye husarbeid er jeg jo sammen med dem hele tiden. Jeg blir hele tiden avbrutt av at jeg må gjøre noe for dem, eller se på noe, eller kose. Og vi snakker mye mens jeg holder på.

Selv om jeg MÅ gjøre mye praktisk husarbeid, så er ikke det det viktigste jeg gjør. Det viktigste jeg gjør er å se barna, respondere på de de viser meg av kule triks eller tegninger eller hva som helst de vil vise meg. Og det å snakke med dem og ha tid til å undervise dem når det faller naturlig, og tilrettelegge for deres utvikling ettersom den skrider frem og å passe på dem naturligvis så de ikke skader seg skikkelig. Og å gi dem massevis av kjærlighet gjennom kos og hvordan jeg snakker til og med dem.
Det viktigste jeg gjør er rett og slett å sørge for fornuftig og trygg utvikling for dem, både emosjonelt, fysisk og intellektuelt.

Neste år, altså etter sommerferien, blir det siste året før Mika begynner på skolen. Han skal ikke i barnehagen da heller. Jeg tror både han og jeg har best av at han er hjemme. Han er ivrig etter å lære å lese for tiden. Han kan alle boksatvene og har en bok jeg har gitt han der han vil jeg skal skrive bokstaver og små ord som han skal lese, og så skriver han mye krusedullskrift selv. Dette gjør vi bare når han har lyst. Min erfaring er at det er veldig nyttig for barna å lære å lese gjerne før skolestart, ligge et lite hestehode foran. Mange sier at det ikke er nødvendig, fordi de lærer det på skolen uansett og har så godt tid. Det er for så vidt sant, men det er ikke alle som lærer det i samme tempo som alle andre og da blir de hengende etter ganske mye, og det er ikke noe gøy! Så, så fremt man har anledning til det så vil jeg anbefale å leke med bokstaver og være oppmerksom på hva barnet liker for så å bruke det til å leke og drive skjult opplæring av bokstaver. Det bør være på barnets premisser og ikke være noe «opplegg». Det kan bare skje og plutselig har man nesten umerkbart lært bokstavene.
Nå, det året som kommer før han begynner på skolen, vil jeg at han skal bli trygg på både det å telle, gjerne regne litt, og det å lese. Han ligger veldig godt an synes jeg. Han synes det er gøy og kanskje leser han små bøker selv før han begynner på skolen.
Men altså, jeg tror det er viktig at det ikke skal være noe «opplegg» på dette, men lek. Som oftest er det han som kommer til meg og vil holde på med bokstaver og da gjør vi det så lenge han har lyst.

Det er så fint å være så mye nær barna!

Av og til lager vi noe godt som vi serverer til skolebarna når de kommer hjem. Skolebrød eller cookies eller noe sånt.
Vi kan også ha luch sammen med pappaen ettersom han har studio hjemme og jobber hjemmefra.
Jeg er veldig glad for at jeg kan være hjemme med barna og har jeg har kunnet være det med alle sammen.