Hvordan orker dere så mange barn?

Både barnas venner og foreldrene til barnas venner har lurt på hvordan vi orker så mange barn. Ja, for det må jo være mye styr??

For å være helt ærlig nå. JA, det ER mye styr med mange barn.
Det er mange behov som skal dekkes.
Det er enkelte relasjoner i søskenflokken som ikke fungerer så godt.
Det er mange ulike personligheter.
Det er mye produksjon av både rot og skittentøy.
Middag skal lages.
Mat til mange mennesker skal handles.
Lesker skal gjøres.
Oppgaver i hjemmet skal gjøres.
Barn skal hentes her og der og fraktes hit og dit.
Det er tannlegetimer.
Krangling.

Ja, det er mye styr.
Og det er da folk lurer på hvordan vi orker.

Vi har flere ganger vært der at «NÅ, nå er det litt mye, nå orker vi nesten ikke mer».
Men så orker vi likevel. Hvorfor?

Jo, fordi det er høydepunkter. Ikke bare en gang i blant heller. Hver eneste dag er det høydepunkter.
Det er 2-åringen som lærer nye ord.
Det er noen som slutter med bleie.
Det er noen som får en bra karakter.
Det er noen som spiller fint på piano.
Det er noen som sier noe søtt.
Det er gode samtaler.
Det er suss og kos.
Det er noen som mister en tann.
Det er noen som blir 5 år.
Det er noen som blir 18 år.
Det er noen som øvelseskjører.
Det er noen som klarte å sove hele natten.
Det er noen som shuffledanser.
Det er noen som har mye å fortelle fra leirskole.
Det er noen som er forelsket.
Det er noen som har ny hårsveis.
Det er noen som kommer og legger seg inntil meg om natten.
Det er alltid masse kos og søte folk overalt!!
Lista kunne fortsatt i det uendelige.
Alt dette fyller oss med energi.

Jeg pleier å si at hadde det ikke vært for barna, så hadde jeg ikke orket å ha så mange barn. De både tapper meg og fyller meg med energi. Det er mye kjærlighet i et hjem med småbarn.

Det kommer også an på hvordan man ser på ting. Man kan jo velge å kun se alt det som er slitsomt. Men det er jo ikke så lurt, det hjelper jo ikke.
Det er også viktig å prioritere tiden rett. Få nok søvn.
Hvis familien synes å komme i veien hele tiden, og tiden ikke streker til, så er det kanskje på tide å se litt på hva man bruke tiden på. Kanskje man må kutte ned på noe. Det kan være tv-titting, tid man bruker utenfor hjemmet som trening og sånt. Vi har måttet gjøre det.

Mannen trente taekwondo ganske mye tidligere. Men nå har vi måttet prioritere at vi begge er hjemme på kveldene, fordi det er helt nødvendig. Han instruerer et parti som Eskil og Lilli går på. Han pleide å trene selv etter det, men nå gjør han ikke det lenger. Han trengs her hjemme. Det har vært veldig slitsomt for meg i lengden å skulle ordne alt mulig her hjemme alene alle de kveldene han har trent. Jeg får ikke lagt unger OG hjulpet en med lekser eller en prøve samtidig.
Jeg har i perioder trent på Spenst og har da hatt med barna. Det er vel og bra det, men dette også tar mye tid og krever ekstra innsats, så det kan egentlig bli mer stress enn glede. Den tiden jeg bruker på det, hoper det seg litt opp her  hjemme.
Vi må heller finne andre måter å få trent på. Vi har et flott nærmiljø med skog og en fin park. Lilli og jeg var ute og trente sammen på lørdag. Det var både hyggelig og effektivt. Jeg har vært så støl de siste dagene at jeg nesten ikke klarer å gå ned trappa.

Nå denne uken har vi en test om å ikke se på tv på kvelden heller, men heller legge oss tidligere. Vi har likt å se en episode av f.eks. «Modern Family» før vi legger oss, for å lande litt og koble ut litt. Vi har ikke pleid å se tv i timesvis, det har vi bare ikke tid til. Men nå blir det enda mindre. Vi bare bytter det ut mot mer søvn. Og er det noen foreldre trenger, så er det nok søvn!!!

I dag føler jeg meg uthvilt. Vi la oss før kl 22 i går.
Jeg gleder meg til denne dagen. I dag skal jeg fortsette på ting jeg driver med. Som å male med Annie Sloan Chalk paint, ta en tur på loftet og hente flere varme sko, luer og votter. Jeg skal fortsette å redefinere husoppgavelista. Nå er nemlig noen her i huset blitt så store at de må inn på lista. Mika blir 5 år i morgen og er en stor ressurs for oss. Han er så flink til å hjelpe til. Pluss at ett av områdene ikke lenger eksisterer fordi vi har gjort om litt på romfordelingen. Etter at Lilli fikk rom i fellesgarderoben, så er ikke lenger det et fellesområde som noen har ansvar for på rundgang. Og så skal jeg gjøre alle områdene enda mer definert med hva som skal gjøres der.

Jeg må forresten vise dere rommet til Lilli som jeg nettopp har pusset opp. Må bare får stylet og pynta litt:)

9 Comments:

  1. Enig med deg, å ha mange barn (nå har jeg bare halvparten av dere), det tapper og gir energi på samme tid <3

    Du er rå som har ÅTTE altså 😉

  2. Det er så koselig å følge dere! Vi venter nå spent på nr fire. Tre gutter fra før, så gleder oss til å se om det blir gutt eller jente denne gangen- alt er like velkommen! Travle dager, men så mye vi får igjen i latter og klemmer og barnesprell.

  3. Jeg har «bare to» men man kan bli sliten av to og man kan bli sliten av ti. Man får også, som du påpeker, energi tilbake. Jeg ville ikke byttet ut mot noe!

    • PS. Jeg vil gjerne ha house- tour hos dere!!!

      • Hahaha! Uff vet ikke om jeg tør det akkurat. Hehe?. Da ville folk fått sjokk, haha?. Men tja…. hvorfor ikke?

        • Jeg har to jenter som deler rom. Jeg tror på ingen måte de tar skade av det. Men jeg vil gjerne ha andres løsninger også!!!!

          • Alle de tre jentene her har egne rom, guttene deler. dvs. de to eldste guttene deler og de tre yngste 🙂 Har måttet ta i bruk rom som egentlig ikke er rom. som f.eks. tv-stua og et annet rom som ikke har dør, men er stort og fint og har blitt et fint rom 🙂 Jeg skal prøve å ordne litt så jeg kan vise frem huset 🙂 Til ære for deg Anja:D

Comments are closed