Nå har Lilli hatt hjemmeskole i 1,5 uke.
Vi starter hver dag med 30 min. matte. Med STOR suksess.
Hun sier hun får gjort mer på 30 min. hjemme enn hun har fått gjort i de tre mattetimene hun har hatt i uken på skolen! Og vi har matte i 30 min HVER DAG! Tenk så mye mer hun får gjort hjemme nå som hun ikke fikk gjort på skolen!
Her er ingen hindringer eller noe frykt. Bare masse ros og hjelp på sekundet!
På skolen må elevene ofte vente på tur. Naturligvis. Hun føler også veldig på det når andre er mye lengre enn henne. Da hun ikke har rukket å bli ferdig med kapittelet, har hun bare måttet avslutte og så begynne på nytt kapittel selv om hun ikke var ferdig.
Hun har også hoppet fra f.eks. stk 18 til 40 bare for å prøve å holde tritt med de andre. Det er ikke en god følelse og aldri rekke å bli ferdig med et kapittel. Tenk så mange det sikkert gjelder.
Da kan man gå å føle seg dum, mindre flink og at man ikke får til.
Men, at hun ikke får til, har hun virkelig motbevist nå. Hun er nesten ferdig med et helt kapittel i matteboka på disse 1,5 ukene vi har jobbet. Mange ganger underveis har hun sagt: «Jeg føler meg FLINK, mamma!» – «Jeg får det jo til! Matte er jo GØY»! – «Jeg har gjort ALLE stykkene og jeg har skjønt ALT!»
Altså, hun er helt i hundre over matte nå.
Jeg må si det er så mye lettere å vite hvordan barnet ditt ligger an når man står for undervisningen selv. Ingenting blir hoppet over. Ingen hull oppstår.
Det er jo nesten umulig for en lærer å kunne følge tett opp en hel klasse. Spesielt når enkelte ikke tør å spørre om hjelp fordi det føles som et nederlag når alle andre er lengre enn dem. Det bare oppstår hull.
All heder og ære til lærere altså. De gjør en god innsats. Og vi har vært spesielt fornøyd med læreren til Lilli, så det er altså ikke han det har stått på. Det er systemet. Press. Det har ikke funket for vår Lilli.
Det er mye press på skolen. Det er ikke til å unngå. Elevene snakker om sine resultater og sammenlikner seg med andre hele tiden.
Jeg var veldig lettet da vi hadde tatt beslutningen om å hjemmeundervise henne, noe hun har ønsket lenge. Det føltes så godt og riktig å sende mail til kommunen om at vi startet opp med hjemmeundervisning.
I dag var jeg på oppstartsamtale med hun som skal være vår tilsynsperson. Hun viste seg å være helt fantastisk, utrolig imøtekommende og behjelpelig. Jeg er så glad det finnes så åpne personer som vil spille på lag.
Nå vet jeg at dette kommer til å bli kjempebra!
