Selv så uperfekt som jeg er, har jeg faktisk klart å utrette mye bra for og med denne gjengen her!
Vi trenger ikke å ha dårlig samvittighet, dere!
Det er jo veldig synd det har tatt meg 20 år å innse det. Men kanskje noen litt ferskere mammaer kan dra nytte av min nyervervede innsikt.
Vi mammaer ligger nok på verdenstoppen i å ha dårlig samvittighet. Vi ønsker å være perfekte og få til alt, imøtekomme barnet vårt på den beste måten. Alltid. Vi vil lage den beste bursdagen, la barna ha overnattinger, ha perfekt grensesetting, og være konsekvente. Vi vil holde huset i perfekt orden og ikke glemme noen avtaler.
Dette får vi jo ikke altid til, eller hva? Og så får vi dårlig samvittighet! Men det kan vi slutte med, for hør nå her:
For det første: Når vi blir mammaer, har vi jo ikke gått på mammaskole først. Vi har observert vår egen mamma og mange har vært søstre til noen, men vi har ikke vært mammaer før vi blir mammaer. Veien blir til mens vi går. Omtrent som å lære seg å spille piano. Man setter seg jo ikke ned og er ekspert med en gang. Det tar jo tid å bli flink og erfaren.
Og for det andre: Selv om vi har vært mammaer noen år og ER erfarne OG flinke, så får vi ikke nok søvn alltid, eller hva? Ikke jeg i allefall. Hvordan er barnet ditt er uten nok søvn. Ganske slitsomt å drasse rundt på en grinete unge, ikke sant? Vi er da ikke noe annerledes vi?? Å forvente at vi fungerer helt tipp topp når vi har underskudd på søvn, er som å forvente at bilen skal kunne kjøre deg fra oslo til trondheim på halv tank. Det går ikke. Du MÅ tanke underveis. Altså, vi må hvile og sove litt underveis samt senke aktivitetsnivået den dagen(e). Få det med dere: Vi kan ikke forvente å fungere optimalt på halv tank!!!
Et av de beste rådene til småbarnsforeldre er å få nok søvn. Men det er jo like ironisk som å måke i snøstorm!
Og så for det tredje: Syklusen vår. Vi alle har den. Vi alle har pms, har vi ikke? De aller fleste av oss vet hva det innebærer. Jepp, dagene der vi ser alt helt uten filter. Vi ser alt som ikke funker. Vi er så kritiske at vi ikke vet om vi orker å holde ut hverken mann eller barn. Vi skjønner at vi må omorganisere hele huset, og relansere en ny ryddeplan for barna slik at ting skal fungere og ikke ALT skal falle på oss.
Dette er ikke vår feil – det at vi har syklusen vår. Vi kan lære oss å utnytte den til det fulle. Men det er en annen historie. Syklusen er på godt og vondt.
Vi trenger ikke å ha dårlig samvittighet for at vi er som vi er i syklusen vår.
Noen ganger, og kanskje ikke så rent sjelden, så inntreffer tilfellet av pms OG lite søvn akkurat samtidig. Så kjære deg mamma, du trenger virkelig ikke å ha dårlig samvittighet for å ikke strekke til vettu.
Når jeg ser tilbake på min snart 20 år lange mammakarriere, så vet jeg at jeg ikke altid har vært perfekt. Jeg har såret barna mine noen ganger, jeg har vært sint, jeg har skammet meg, jeg har følt meg som verdens værste mamma. Jeg har hatt skyhøye ambisjoner om hvordan jeg skal være som mamma.
Jeg har ikke klart alt det hele tiden. Men, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg virkelig har prøvd mitt beste. Hele veien. Og det må bare være bra nok, selv med pms, for lite søvn og uerfarenhet.
Barna våre skal uansett en dag ut i verden. Og det ville være veldig unaturlig om vi alltid opptrådte helt perfekt. Da ville barna fått seg en stor overraskelse når de steg ut i verden og oppdaget at verden ikke var perfekt.
Så lenge du gjør ditt beste, så lever barna fint med både din pms, søvnmangel og uerfarenhet.
Så hvis du sitter der akkurat nå med dårlig samvittighet, så legg den fra deg. Du er bare et menneske. Kanskje er du en uerfaren mamma med pms og for lite søvn, altså en bil med under halv tank. Ikke forvent at den kjører deg til Trondheim liksom (med mindre du faktisk bor der da) 🙂
