Hvordan bli normal uten barnehage?
Er det det folk spør seg selv om nå for tiden når de tenker på om barnet deres skal i barnehagen eller ikke?
Det jeg stadig ser mange lure på, er om det er lurt å utsette barnehagestart og hva barnet går glipp av hvis de utsetter barnehagestarten. Noen lurer til og med på om barnet vil utvikle seg og bli normal uten barnehage.
Har det virkelig blitt så ille? Hvordan ble det det??
Hvis noen er interessert, skulle jeg ha invitert folk hit for å ta en titt på barna våre. For tro det eller ei, men her er det altså 8 barn som ikke har gått i barnehage. Tenk på det! De har ikke vært en eneste dag i barnehagen!
Det som er helt utrolig, er at du kan faktisk ikke se det på dem. Er ikke det utrolig?
Tenkte ikke på utviklingsrisikoen
Vet dere hva som er enda rarere? Da vi fikk barn for 20 år siden, tenkte vi ikke engang på risikoen for at de ikke ville utvikle seg normalt ved å ha dem hjemme med meg. Jepp, tanken streifet oss faktisk ikke ett eneste sekund!
Hm, kan barnet mitt ta skade av å være under min omsorg hele døgnet? Kan hun ta skade av å få utforske alt hun vil i sitt eget tempo? Få sove når hun vil og hvor lenge hun vil? Være med mamma overalt hvor mamma ferdes? Være med på det virkelige livet liksom? Vaske klær og lage mat ogsånn?
Tør jeg å ta sjansen på å ta meg av mitt eget barn helt på egenhånd?
Argument for å utsette barnehagestart
Det er ikke så lett å vite hva man skal argumentere med når man vurderer å ha barnet sitt hjemme helt til skolestart, eller bare utsette barnehagestart.
«Utsette barnehagestart» klinker ikke særlig bra. Det høres ut som om barnehage er noe man MÅ, bare at det er en mulighet for å¨utsette» det, hvis man kan finne en god nok grunn. Som å rydde i stua, du vet du må gjøre det, men du kan alltids utsette det litt liksom.
Men dere, barnehage er ikke noe man MÅ. Og jeg har et veldig bra argument man kan servere hvis noen hever brynene og lurer på hvorfor du i alle dager kan tenke tanken å utsette barnehagestarten, eller enda værre – (som oss) ikke ha barna i barnehage i det hele tatt:
Med ryggen rak og et stort, trygt smil, sier du bare: «Fordi vi vil»!
Ubehagelige reaksjoner
Jeg vet at man nærmest kommer til å møte ubehagelige reaksjoner når man tar et så, ifølge mange, egoistisk og risikofylt valg som å ha barna hjemme istedenfor i barnehage.
Men dere, bare la det prelle av. Dere har ikke tid til å bry dere om det. Det er deres familie, deres valg, deres barn. Dere gjør det dere føler er bra for deres familie. Unnskyld, – det som ER bra for deres familie. Andre har ikke noe med det, like lite som de har noe med hva dere har til middag.
Normal utvikling med og uten barnehage
Barn tar ikke skade av å være hjemme med foreldrene. Våre barn har i alle fall ikke tatt skade av det. Og jeg kjenner mange barn som har gått i barnehage som også er fantastiske mennesker.
Vi trenger ikke å stresse så veldig med det der. Vi alle må bare gi barna all den omsorg og kjærlighet vi kan. Hjemmemammaer er gode foreldre, og jobbemammaer er gode foreldre. Barna vil utvikle seg normalt både hjemme og i barnehagen. Men det vil alltid være mennesker som vil gjøre ting på en annen måte enn oss selv. De er hverken bedre eller dårligere, har bare andre ønsker. Null stress 🙂
Bare elsk barna deres, kos med dem, snakk med dem og vær sammen med dem og sørg for nødvendig legehjelp og tannpleie og alt sånt. Vær snille med dem.
Om barn utvikler seg normalt eller ikke handler selvfølgelighet ikke om de har gått i barnehage eller ei, men om de blir ivaretatt der de er, enten det er hjemme eller i barnehage eller en kombinasjon.
