Hvordan i all verden forbli gift? I dag har vi vært gift i 22 år.
– 22 år med hard jobbing av begge to!
Jeg er ikke en samlivsekspert, men jeg har vært gift i en god del år og har noen erfaringer. Man kan jo skrive en bok om dette, men her kommer noen få tanker.
- Man må ha en visjon før man gifter seg. Ikke en spikra plan, men en visjon om hvordan man ønsker at familielivet skal være. Vil man ha barn? Mange? Få? Har man samme tanker/følelser for barnehage/ikke barnehage?
- Tilgivelse. Man må være villig til å tilgi hverandre for begrensninger man har, noen ganger også store feil man gjør. Dette er selvsagt lettere sagt enn gjort, spesielt om det er alvorlige ting. Men, å gå og bære på dårlige følelser, hemmer kjærligheten som strømmer fra deg. Tilgivelse er mest for den personen som har blitt såret eller forulempet. Legg bort den tunge børen og de vonde følelsene.
- Omvendelse. Man må være ydmyk og villig til å innse sine feil og ta ansvar for å rette opp i det. Et godt forhold krever 100 % innsats fra begge parter. Jeg gjentar BEGGE parter. Det nytter ikke i lengden om det kun er den ene som legger ned mest innsats i å få det til å fungere. Jeg tror ikke det er sunt og at det ikke holder i lengden.
- Snakk sammen om familieanliggender, økonomi, aktiviteter. Ha tid til å snakke sammen. Da kan man unngå stress og begge to kan få si hva de mener og man kan ta avgjørelser sammen.
- Avlastning. Småbarnstiden er uforutsigbar og krevende. I denne tiden er avlastning veldig viktig. Del på nattevåket og bleieskift. Ofte er det mor som har den meste av lasten her, som ammer og bruker mye energi på det. Avlastning av alle oppgaver i hjemmet er viktig. Far må trå til der mor ikke har tid eller krefter. Det er veldig krevende av både krefter og tid å amme et barn. Det er mye man ikke får gjort når man må sitte å amme store deler av dagen i lang tid.
- Tid. Å tilbringe tid sammen er viktig. Åpenbart. Hvordan ellers skal man kunne vokse sammen, være intime, prate og ha det gøy sammen?
- Prioriter. Før man får barn, har man tid til diverse hobbyer, jobb, uteliv eller hva det er man driver med. Nå skal jeg fortelle en litt rar ting: Man får ikke MER tid når man får barn. Jepp, man har akkurat like mye tid som før man fikk barn. Derfor må man prioritere. Man kan ikke forvente at man skal mestre alt man før har gjort OG det nye livet med barn og alt det innebærer innenfor samme antall timer! Man bør senke lista litt til hva man skal få gjort, slik at man kan omfavne det nye livet som er fantastisk for alle i familien. Når man får barn, får man altså MER å gjøre på den samme tiden man alltid har hatt. Man får altså ikke MER tid i samma slengen. Skjønner? Det kan fort bli mye stress hvis man ikke får med seg den lille detaljen der 🙂
- Vis kjærlighet til hverandre, f.eks måten man snakker til hverandre på. Ha respekt og tålmodighet!
Vel, nå blir jeg dratt bort fra tastaturet, fordi noen her må ha mat. Jeg må også trene, dusje og komme igang med alle mine prosjekter.
Jeg er glad for at mitt valg av ektemann ble så bra. Alt mellom oss er ikke perfekt. Det er det kanskje ikke for noen, men vi er fortsatt gift og er still going strong! Vi har et godt liv.
Akkurat valg av ektefelle er et av de vaglene man virkelig må tenke langsiktig på.
Før jeg giftet meg som 19-åring, hadde jeg to «kandidater» jeg vurderte. Han ene var jeg hodestups forelsket i. Men vi hadde ulike visjoner og det var åpenbart at jeg måtte forsake altfor mye av mine verdier og ønsker hvis jeg skulle være med ham, derfor var det bra det ikke ble han.
Han andre var alt jeg kunne ønske meg i en ektemann. Jeg var så glad for å ha truffet ham! Men det var noe som ikke stemte og jeg kunne ikke skjønne hvorfor det ikke føltes riktig å velge ham. Han var jo perfekt!
Så traff jeg han jeg ble gift med, og det sa PANG! Alt stemte, både med hodet og med hjertet. Det tok bare 6 mnd. fra vi traff hverandre, til vi ble gift. Nå er det 22 år og 8 barn siden. Jeg er stolt av oss!
