Jeg skulle virkelig ALDRI ha hund. ALDRI! Jeg ville heller ha 10 barn enn å ha hund. Tanken min var at det å ha hund var så vanskelig og krevende.
Nå vet vi jo alle hvordan det gikk. Det ble til slutt en hund, og nå kan jeg si at jeg synes det er lettere med baby enn med valp. Men på en annen side, nå er det jeg som gjør minst i forhold til hunden. Mia på 18 er hovedpersonen til hunden. Hun er utrolig flink med henne og takket være Mia, er Aria så flink som hun er.
Sommeren for to år siden, hadde vi besøk av noen som hadde med seg en staff. Levi hadde det så gøy med den hunden, at jeg begynte å åpne for muligheten av å skaffe en hund. Vi var jo ferdige med å få barn uansett.
Vel, så noen måneder etterpå, hadde vi også en staff. De som vet litt om hunder, vet nok også at staff ikke er den enkleste hunden. Men den er utrolig søt og veldig glad i å bli trent til alt mulig. Den bjeffer ikke noe særlig heller. Vi har vært på tre kurs og i bunnen har vi en veldig god oppdretter som vi kan spørre om alt mulig. Det er virkelig gull verdt!
Aria er utrolig søt og hun er en av ungene. Hun vil være der vi er og gjør seg så søt hun kan og håper at vi skal miste litt mat på gulvet. Men det skjer ikke. Mamma Mia blir streng om noen ikke er strenge nok mot henne. Det er ikke lov til å gi etter.
Mia har alltid ønsket seg hund og nå kommer hun til å ha hund resten av livet. Hun vil aldri ikke ha hund.
Aria har ikke ødelagt noen møbler. Vi har vært superstrenge. Men, hun har ødelagt noen strikkaluer som bestemor har måttet reparere. Vi må passe på sånt, for hun bruker bare noen sekunder på å makulere noe. Om natten sover hun i bur og det er hun såååå flink til. Vi hører ikke en lyd gjennom natten og hun sitter i buret til hun skal ha frokost.
Hun er ikke så veldig opptatt av sko, så vi gjemmer ikke vekk det, selv om det hender at hun løper rundt med en sko. Men det kan like gjerne være noe annet hun finner.
Aria er full av god energi og er alltid glad og er bestevenne med alle hun ser.
